Kombinasjonen jobb og prepping - Hva prioriterer du høyest?

[Ullevål Sykehus]

Normalt prioriterer jeg jobb langt høyere enn prepping.
Årsaken er enkel. Ingen jobb - ingen penger til prepping

Men, nå den siste tiden må jeg innrømme at dette er snudd på hodet.
Nå kjenner jeg at det brenner litt på dass og i hvert fall litt av møkka har truffet den berømte vifta.
Det er mye å ta av: Trump truer Grønland og Danmark, Kina og Taiwan, Nordkorea, Iran, Russland i Ukraina, sabotasjeaksjoner rund baut. Fy faen. Mye drit.

Verden er jo i ferd med å gå litt opp i liminga.

Er det bare jeg som kjenner et stadig økende behov for å laste opp med forsyninger i beredskapslageret?

Bare jeg som tenker at drømmen om å flytte fra storbyen og ut på landet til et øde småbruk/hytte bør realiseres kvikkere enn kvikkest?

Er det feil av meg å prioritere ned ordinært arbeid og bruke mer av tiden min på prepping og øke egenberedskapen?


PS: Bildet er en illustrasjon av drømmen om et øde sted i skogen

 

[Hauken]

Jeg sitter med de samme tankene.
Bruker stadig mer tid på å forberede meg på vanskelige tider. liten støtte fra myndighetene og offentlige etater.
Nå har ikke jeg fått noen "støtte" fra staten de siste 30 årene, men tenker på fravær av strøm, vann og avløp.
Politiet, syhehus og brannvesen blir sikkert opptatt på andre hold.

Jeg må innrømme at det går noen timer i arbeidstiden på å tenke, planlegge, bestille varer og organisere preppingen.
Har ikke dårlig samvittighet for det!
Mye beredskapsprat og preppe-prat i kantinen på jobben også merker jeg.
Folk er i ferd med å krype ut av preppe-skapet. Det er litt mer stuerent å preppe nå.

Selv firmaet jeg jobber i lager nå rutiner for hva som skal skje i en krisesituasjon og krig.
Da er det jo naturlig at de ansatte tenker på det samme.

 

[Emil]

Er det bare jeg som kjenner et stadig økende behov for å laste opp med forsyninger i beredskapslageret?

På dette området er du absolutt ikke alene.
Jeg føler et stadig sterkere behov for å fylle beredskapslageret mitt.